Ung pikes dagbok
Ellen Guldberg (Døgnflua 8/2 -1925) En lørdagskveld i Bondehallen
Til den nye Bondehall jeg på ungdoms møte skal i det klare måneskinn blir man lett og glad i sinn. Ønsker seg en hjertens kjær, det må da finnes noen der. I den store sal det har samlet seg mange par. Jenter røde,gule grønne,blå. Gutter lange,korte,slanke,tykke, butte,små.
Der sitter frøken Sigrid Lund, ønsker seg visst en liten blund. Er liksom blitt enke stakkars jente. Syver har visst fått en glo og begynt for seg selv inne i Oslo. Der frøken A.Høie kommer, har visst hele sommer lært å koke, steke,bake og annen sving har Oslo-sveis i alle ting. Der frøken Opdal liten, liten og søt med hår over øra og som en rose rød.
Og se der kommer en hel flokk, her blir visst jenter nok. Frøknene Søreng og Haugen Høie med et lurt glimt i øyet, undres på om Haraldgutten er her i kveld. Frøken Søreng utdannet suppekandidat, lært å lage mange ting og rette ann på fat. Frøken Dybedahl nu strammer inn, ser seg rundt omkring, blir jeg her i kveld i vind. Der sitter A,B,C og D, mitt hjerte frydes ved, jeg minst to må ha med.
Ute i trappen høres skritt og døren kommer opp så vidt. Frøken Lund stikker nesetippen inn og kikker rusler over gullvet hen, bort i kroken til sin beste venn. Lisa er så glad og blid, en kan da ikke annet si. Der kommer frøknene Wethe 1,2,3,4. På rad som visst alle sig vil en kjæreste ha. Titter bort i gutteflokken som der sitter, undres hvem som på kroken biter.
Jenny Wethe blunker med det ene øyet, hei du Kristian, kom nå hit og sitt. Frøken Syversen den lange vei har gått, men kanskje hun hjem kunne få bile så smått. De andre frøknene Wethe tar nu også til å lete, blant de mange tykke, lange, slanke,fete. Det er også mange andre damer vakre gode, som setter griller i et stakkars hode.
Dægern ramle mæ, så mange pene jenter høres fra en liten herreflokk. Vi ikveld har sjanser nok. I den store herreflokk sees mange personligheter fra Søreng, Høie øst, nord, syd, midt. Fra Bakker ,Haga, Moen, Guldberg, Rud og Wethe. De alle søker hit til den nye "Bondehall".
Så begynner møtet og det går slag i slag, med sang og taler, kaffe leik og sving til alles velbehag. En sang til slutt og alle strømmer ut. Det går med liv og larm og hjem bærer det arm i arm. Det blir nok hvisket mange ømme ord, de deiligste som siges kan her på denne syndefulle jord.
Og mange klem ble klemt osv. å-å-å. Og dagen etterpå de mange truter små, ble påført så med talg.
Ellen Guldberg var datter til Mina og Anders Guldberg. Hun døde i 1927, dødsårsak ukjent.
Artikkelen er levert av Asta og Hans Theodor Klerud
I tillegg har vi nå fått et artig kort fra Svein Roar Nygård.
Et postkort til den unge piken.
Elen Karine Andersdatter 1896 – 1927
fra Olav Kristensen, bror til Nils Wethe på Mellom (Sø)- Vethe f. 1898
Sendt fra LEKUM 2? 12 1912
Olav emigrerte til USA med Stavangerfjord i februar 1922 og døde iflg. Bygdeboka i New Jersey i 1955
