Klerud-4

Hans Theodor Klerud  Tanker om oppvekst og leve vilkår på 1700 tallet

Barne dødeligheten på 1600 og 1700 tallet var meget stor. Det ser i gamle beskrivelser ut som på enkelte gårder og plasser er større dødelighet enn andre steder. Det kan ha med boforhold og andre forhold å gjøre. Rensligheten var sikkert ikke av beste slag. Det var vanlig at voksne tygde maten for barnet og overførte det inn i munnen til barnet, var vel gjerne mor eller bestemor. Uforståelig for oss i vår tid.

Eksempler på store barneflokker og høy barnedødelighet.

Familie -1  
Barn 1, Torer  Født og død i 1767
Barn 2, Arne Født og død i 1768
Barn 3, Gunder Født  1771 og død ?
Barn 4, Arne Født  1772 og død 1773
Barn 5, Nils Født  1774 og død 1796
Barn 6, Arne Født 1777
Familie -2  
Barn 1, Ole Født 1785 og døde som barn
Barn 2, Hans Født 1789
Barn 3, Torkel Født 1793 og død 1798
Barn 4, Gunhild Født 1783 og død 1798

Min kjære hustru Asta er i en søskenflokk på seks hvor alle levde opp. To er idag midt i 80- åra, de fire yngste i 70- åra. Selv er jeg i en søskenflokk på fire. Født fra 1935 til 1944 og alle fire er idag i 70-åra. Dette er tatt med for å vise at det tildels var store forskjeller. Men alderen kan også ha sin pris. En bror skal bytte begge kneledd. Min mor har byttet både hofteledd og kneledd, hun ble tett på 97 år. Legevitenskapen har siden 1700 tallet gjort både et og to kvantesprang.

Rengjøringsmiddel var vel ikke alle manns eie den gang. Soping av golv og så ble det frem mot helg strødd med nytt gran eller einerbar der det var tilgang til dette. Spytting på golvet var vanlig. Når en var på besøk var det vanlig å spytte på støvelen sin. Dette rant etter en stund ned på golvet og ble tråkket godt ned i golvbordene.

Det var mye harking, hosting og spytting. Lungebetennelse (Tæring) var ikke ukjent. Det er vel riktig å si at det var en vanlig dødsårsak. Det ble tygd skråtobakk. Dette krabbet småbarna rundt i. Etterhvert begynte det å bli forbudt å spytte på golvet på søndager enkelte steder. Dette var ikke alltid populært, og det ble slått vitser om husmødre på de bruk som hadde mot og ork til å begynne med dette med forbud (Ho er et hespetre). Men etterhvert festa det seg og ble vanlig de fleste plasser.

På 1800 tallet ble det vanlig å sandskure golv. Dette var et meget slitsomt arbeid, men barnedødeligheten begynte å gå ned. Det begynte også å komme rengjøringsmiddel. Koking av fett og kaustisk soda ble et vanlig rengjøringsmiddel. Lut ble også brukt. Den var kokt av bjerkebark (Der de hadde tilgang til dette, skogen var mange steder uthogd). Lut ble brukt både til golv og klesvask. Koking av fett og kaustisk soda ble også brukt under krigen 1940-45. Husker det meget godt, da det var en intens stram lukt. Dette var et samarbeid mello mor, bestemor og tante på slutten av slakte tida. De kom med hver sin del. Det ble brukt vrakfett, tarmfett og ister som var til overs etter smult koking og også bunnfallet etter smultkokinge. Vi hadde en vaskekjeller med bryggepanne, den var etter datiden moderne. Røring var viktig for å få den riktige konsistensen. Det ble en brun halvfast masse når den ble kald. Da fikk den også en behagelig lukt. Kan til en viss grad sammenliknes med grønnsåpe.

Barneflokkene var store på 1800 tallet. Hverken sy,åte eller ni var uvanlig. Det forekom også ti og elleve. Men oppdyrking av jordbruks arealet greide ikke å kompensere for folkeveksten. Industrien begynte så smått å komme igang på denne tiden. Inntil da hadde det stort sett vært noen gårds sagbruk bare hvor man sagde for eksport. De fantes der hvor man hadde vann til å drive ei vannmølle, og tømmeret kunne fløtes til kysten. Blant annet innerst i  Lekum evja lå det ei slik sag. Dette gav noen få industri arbeidsplasser på bygdene. I kystkommunene hadde de fiske attåt  gårdsbruket, fiskebønder som det het. Der var utvandringen ikke mindre, men her omkring startet den for fullt. Det var steinharde tider. .