Plasser

Menyen til høyre gir en omtale av husmannsplassene som fantes på de forskjellige nabo gårdene.Disse er forsøkt inntegnet på bildet nedenfor. Men det er sannsynligvis ikke 100% korrekt enda

Generelt om husmannsplasser

Tuftene
På tuftene etter en husmannsplass vil man ofte enda kunne finne et gammelt epletre, ei syrinbuske eller noe blå akeleier omkring en haug av store stener - rester etter grunnmuren. Disse viser hvor stua stod for kanskje over 100 år siden. Noen steder kan man også finne de sammenraste hjørnerøysene etter lagården. Alt viser beskjedne dimensjoner. 

Levekår
Plassene ble avfolket i to hovedperioder. Den første perioden var omkring 1850-1890, den andre like etter krigsårene i 1945-1950. De mest marginale plassene ble fraflyttet først. Familiene på disse plassen fikk føle hva det vil si å lever i et lagdelt samfunn der de sjølv ofte utgjorde bunnsjiktet. De ble ofte kalt potetplassenen etter at potetdyrking ble alminnelig omkrig 1835. Dagen var lang for husmannen og startet ofte i 6 tiden om morgenen. De fikk seg en middagslur midt på dagen, men vendte ofte først hjem til husmannsplassen i 20-21 tiden om kvelden. Der var det selfølgelig ofte også noe som måtte gjøres. Om vinteren var arbeidsdagen naturlig nok kortere. 

Kontraktene
Fra 1750 skulle bonden gi husmannen skriftlig kontrakt på husmannsplassen i hele hans livstid. Men dette ble det så som så med opp igjennom tidene. Ingen kunne leve av det den vesle plassen gav, og husmannen måtte prøve å skaffe seg ekstrainntekter. Dette skjedde ved skogsarbeide om vinterene og jordbruksarbeide om sommerene. For å styrke utkommet skjedde det også at husmennene søkte fortjeneste utover lovlighetens grenser. Brennevinssalg forgikk ofte i husmannstuene. Men fremfor alt ar det arbeidet på hovedgården som alltid gikk foran det som skjedde på husmannsplassen. 

Husmenn uten jord
Det vokste også frem husmenn uten jord. De livnærte seg ved håndtverksarbeide og annet tilfeldig arbeide på gårdene.Mange måtte også tigge. Den eneste fordelen de hadde var tak over hodet.Arbeid fikk de ikke uten at noen hadde særskilt bruk for de, og husbonden følte seg fri for ansvar overfor dem. Nær beslektet med disse var de såkalte "innerster". De leide ofte boplass hos en husmann eller bonden, og levde av tilfeldig arbeid. Dette var ofte personer med en eller annen skavank som gjorde dem mindre arbeidsføre. 

Avvikling
Gjennom husmannsloven av 1851 ble det gitt rett til at husmannen fikk en fridag i uka for å jobbe på sin husmannsplass. Leien av plassen kunne variere fra fire til ti spesidaler, som skulle opptjenes ved arbeid på gården.Fra 1800 fram til 1870 var daglønna 6 skilling om vinteren og 8 skilling om sommeren. I skuronna ble det betalt for hvert mål skåret. I 1927 kom jordloven. Den tok sikte på å avvikle husmannsvesenet. Loven gav husmannen eller slekta hans rett til å kjøpe plassen.