Klerud-1

Hans Theodor Klerud -  Matrikkelgården Guldberg

                                                            

Gnr. 29 brn 1.        Guldberg.  

Mellomalderen 6 øresbol.

Før 1645 : 18 lpd.tge.

Etter 1645: 19 lpd. Tge.

1723: Matr.nr. 29,1777 nr.20.  19 lpd .tge.

1838: Mat.nr. 29 brn lnr. 39-40.  3-4-10.

1886: Gnr. 29 brn. 1-2. Mk. 8,86.

Skatteklasse før ca. 1600 halvgård, etter ca.1600 helgård.

Leding 1616 og 1661: Smør 6 bmrk, korn 2 sp.,penger 1 skl.

 

Matrikkelgården Guldberg grenser i nord mot vete, i vest til Halstvedt,  i sør til Lindhol og i øst til Ås.  Tunet ligger ca.80 m.o.h. ved noen bergknauser som stikker opp i eiendommen og som har gitt gården navnet Gullberg  (utt.  Gu`lbær). Det er gjerne < kråkegull  >  (glimmer ) som har vert årsak til navnet . Gården kan  være ryddet i vikingtida. Sannsynlig tidligere.  Jordene her heller litt mot sørvest, selv om matrikkelen av 1723 sier at Guldberg ligger i norlia. Gården ble den gangen regnet for middels vint . I 1860-åra hadde hele Guldberg  255 mål dyrket mark, både slette jorder og bakker. Nå er arealet 270 da. Innmark og 215 da. Skog. I 1661 hadde gården litt rydningsland. Både i 1661 og i 1802 var det skog til gjedefang og brensel, i 1860-var det utilsrekelig for de to bruka.

Guldberg ble delt i to bruk i første halvdel av 1700-åra, med sikkerhet fra 1747. Fra 1663 var gården ei tid dragonkvarter.

 

           Offesielle oppgaver over dyrehold.

             Hester          Storfe        Sauer         Svin

1657.       2                  10              4                2       

1723       1,5                 6               3                -

1808        2                   8               6                -

1835        2                   6               4                -      

1845        2                   11             8                2

1865        4                   10             7                2

1875        2                   15             3                1

 

Offisielle  oppgaver over utsæd og høyavling.   

 

               Rug               Hvete       bygg          Havre        Erter        Poteter

1835      ½  t.                 -                1 t.            14 t.           ½  t.           4 t.

1845      ¾  t.                 -                ¾  t.          16 t.           ¾ t.          10 t.        

1865      1  t.                 ½  t.           2 ¼  t.        13 ½          5/8 t.        14 t.                                   

1875      1  t.                 ½  t.           1 ½  t.        13 t.           1/8 t.        12 t. 

 

I  1723 var utsæden 6 t. havre , 2 skip. Blandkorn,  1 stg. Hommelkorn og 1 stg. Lin og hamp. I 1802 var hele utsæden 8 t. Høyavlinga var i 1723  12 lass, i 1802  20 lass og  i  1863  110 skpd.

 

                           

 

Det eldste bevarte dokument om Guldberg er fra 1383. Fredagen etter Mikkelsmess- den 2. Oktober - var Smed Torgjulson og Jon Ormsson på Glørud i Rakkestad som vitterlighetsvitner da presten på Hoff , sira Guttorm Simonsson , spurte Egil Kolbeinsson hvilken sikkerhet presten søster Gunbjørg Simonsdatter , som var gift med Egil , skulle få for de tre merker gull som hun ga av sin egen formue i bot for Egil . Det er ikke nevnt hva Egil hadde gjort, men vedgikk at kona hadde lagt ut denne summen ( af  sinus æignum peninggum ),og til pant for det ga han henne 6 øresbol jord i Guldberg i Eidsberg  (med min godan viliæ ) . Gunbjørg Simonsdatter levde lenge etter dette ,og på sine eldre dager begynte hun å tenke på det neste liv. En dag i  1417 eller 1418 - dagen er uteglemt i dokumentet - dro hun til Eidsberg for å treffe presten ,og da ga hun Eidsberg kirke de 6 øresbol hun eide i Guldberg , for at det skulle leses bønner for henne og hennes to sønner . Halvard Lavransson og Hallstein  Omundsson var vitterlighetsvitner ved denne overdragelsen. Den parten i gården som skulle følge Eidsberg Kirke , kom imidlertid ikke til å bli kirkegods i mer en rundt 25 år. Presten Øystein Tordson , som var prest i Eidsberg da de fikk Guldberg ,fant at det var mer lønnsomt å få annet gods , og annen påskedag 1443 , den 22 .april ,inngikk han et makeskifte med Torstein Bergsson og hans kone Gudrund Audunsdatter . Sira Øystein overlot  dem de 6 øresbol i Guldberg  og  dessuten  2  øresbol  i  Silkestad 

(s. dag. ).   Til  gjengjeld  fikk prestebolet  et markebol i Himmerike i Hærland, under forutsetning av at biskopen i Oslo og kapiteler der samtykket i makeskiftet . Jordbytte foregikk på den gamle prestegården Tue  som lå 300 - skritt på jordet  vest for Eidsberg Kirke , og Kirkegård .( Er i dag lagt under  eiendommen Foss ). Med lagrettemennene Amund Andreson  og Guttorm Aslaksson  som vitner . 

Se for øvrig videre i Eidsberg gårds historie bind 1. Side 429.

                      

 

 

 

 Nedre Guldberg      Gnr 29  brn  1.

 

Matrikkelskyld:

1741:   9 ½   lpd.tge.

1838:   Matr.nr. 29lnr. 39.  1-4-17.

1886:   Gnr.  29. Brn. 1.   Mk. 3.74.

Nedere Guldberg består av den sørøstre delen av Matrikkelgården Guldberg og omfater  også den forsvunne gården Silkestad . Dessuten er det kjøpt til et stykke av nabogården Lindhol , Guldbergholen , eller Lindholholen som den kalles på Guldberg . Vest for husa ligger Gjerdås- jordet, og i skogen mot vestre Ås er det et stykke som har fått  navnet  Levabrø ( Levebrød ). Her lå det sansynlig en husmansplass. Vest på gården ligger Vesleng. Ved hovedveien ligger Løkka. Gården hadde i 1860-åra 109 mål åker og dyrka eng .dels slett mark og dels bakker , men alt sammen på noenlunde god jord. Da Asta Helene og Hans Th. Klerud overtok  Guldberg i 1964 var gården på 100 mål innmark og 160 mål skog. Vi har holesletta 40 mål og dyrka opp 14 mål skog, i dag er gården 114 mål . I 1969 - 1970 bygde vi nytt fjøs og låve øst for bygningen . Det er i dag mjølkeprodukjon på gården. Mjølkekvota er ca. 120 000 liter. Det er i dag 15 kuer og ca. 40 ungdyr. Okser, kviger, og  kalver.  I 1990 bygde vi verksted og redskapshus vest for bygningen , der  det gamle fjøset og låven lå.   På 1970 tallet restaurerte vi bygningen og bygde til 50 kvm. Vaskerom og bad, ny nedgang til kjeller.  Gunnar Otto er nå i gang med å dyrke opp ca. 17 mål. Guldberg blir da ca.131 dyrka.   Gunnar Otto har fra i år (2009) leid Øvre Guldberg  gnr.29. Brn. 2.  av Jonny Bergstrøm. 160 da. Gunnar Otto Klerud  er da den første siden 1747 som driver den opprinelige  Matrikkelgården samla. Øvre Guldberg består av den nordvestre delen av  Matrikkelgården Guldberg . Han leier forøvrig  Noreng, 89 da av Leif  Noreng   Storhalstvedt, 98 da  av  Hasse Ekmann.  Nordere Halstvedt, 80da , av Kjell Halstvedt . Lindal, 30 da  av Lilli  Nøkleholm Lilleng.  Haga vestre, 110 da av Eivind  Haga.  Ledingsrud, 60 da.  av  Mai  Ledingsrud.   Knarterud,  20 da av Petter Bråten.  Grønnlund. 20 da.  av  Toril Bakke. Brenna  50 da. av Øyvind Moen.   Totalt areal  i drivsåret  2010. Eget og leid er ca 857 da.                                     

 

 Silkestad.

I den sørøstre delen  av nedre Guldberg er et jorde som kalles Silkestad. Navnet er det eneste minnet om den gården som lå her i mellomalderen . Et hus har antagelig stått på fjellforhøyningen i havna på Silkestad.  Første ledd i navnet er vel hentet fra navnet på  bekken øst på Nedre Guldberg. (Gammelnorsk  Silka . Silkistadir. ), og gården ble vel ryddet i tidlig vikingtid , kanskje enda før. Den kaltes for ødegård i 1443 og kanskje nedlagt allerede ved Svartedauden . ( 1349 ) Silkestad ser ut til å ha blitt brukt under Guldberg allerede fra tidlig i 1400-åra .

Hovins prebende eide allerede før 1400  2 øresbol i ( Silkistad vider Valdens holma).                       

Seinere neves Guldberg og Silkestad alltid sammen så en må anta at Silkestad gikk helt opp i nabogården . Den kalles i 1502 ( en oydagard ---- Sylkæstad ).                                              

Anders Skjøllersen var her i 1819, og Jens Jakobsen døde her i 1822, bare 40 år gammel. Ole Kristiansen, som var gift med Kirsti Hansdtr. Gullberg, var her fra 1820 til 1830. Han flyttet til en Halstvedtplass,  og Hans Kristiansen , som var gift med den andre Kirsti Hansdtr. Gullberg. ( kan det være den samme kvinne ?. ). Overtok plassen .Han bodde her en stund etter at han giftet seg i 1823, men brukte så en Vete-plass Omkring 1835 flyttet også han til en Halstvedtplass . På Silkestad bodde også husmannen Ole Ellefsen  fra begynnelsen av 1820-åra til opp i 1830-åra . Han var opprinnelig fra Moss. Fra midten av 1830-åra er det ingen opplysninger om Silkestad , og plassen ble muligens nedlagt i slutten av 1850-åra .                     

Torer Skjøllersen fikk en del av nedre Guldberg til bruk i tre år fra  1. Mai 1853 for 21 spesidaler i året . Han fikk ha ei ku og en kalv. ( Husm . kontr. 2.5. 1853.). Han var muligens den siste husmann på Silkestad. Men  navnet fortsatte å leve i den lokale navnetradisjon gjennom tre hundre år.               

Se for øvrig bygdebok for Eidsberg bind 1. Side 441.

 

Asta Helene og Hans Th. bygde hus ved Silkestad i 1996 . Ville ikke ta navnet fra den nedlakte Ødegården  Silkestad ,  så vi kalte huset  (  Silkustad ).

 

Husmannsplasser på matrikkelgården  Guldberg :  Levabrø ( levebrød )  Silkestad. Vesleng.  Klohytta.  Guldberghytta.. 

 

Silkestad. Gammel vikinggård ( fra tidlig vikingtid ) husmannsplass med sikkerhet fra 1819. Anders Skjøllersen er oppført som husmann da. Torer Skjøllersen ser ut til å være siste husmann på Silkestad. Fra 1. mai 1853. ( Husmannskontrakt 2/5 1853.)  

 

Vesleng.   Barna  i nabolaget blev skremt med att det var tering i huset på Vesleng . Som vi i dag vet er en lungesykdom . Huset var da muligens trekkfullt og kalt. 

Denne opplysning har jeg fra Leif Noreng. Tomta til stuebygningen er i dag godt synlig. En avfalsdynge er også synlig, det er også to brønner , det jeg tror er fjøsbrønn

ligger ca 20m fra hustufta, den andre brønn  ligger ca 70/80m syd for hustufta. (Renvannsbrønn. Til husholdningen .) Den siste som bodde på Vesleng var Aksel  Gullbransen, han  flyte til Tovrubutikken i Svenskebyen, giftet seg med Ingrid  de var vel begge litt orginale . Det ble satt i gang dugnad med husbygging for dem. Torstein Solberg stilte tomt. Av dugnadsjengen vet jeg ikke navet på andre en Helge Gulberg og Torstein Solberg, men det var flere.  

 

Levabrø lå helt øst i skogen på Guldberg  mot dele til Olasrud . Det er i dag ingen tufter igjen , men det første jeg var på gården var det en uttørket brønn som kunne indikere eldre bosetning.

 

Klohytta. Den lå antagelig ved klobakken på Øvre Guldberg . Opp i skogslia nor/øst for Vammaveien i nærheten av dele til Vete. 

 

Guldberghytta . Den lå i skogen på øvre Guldberg ca 200 m. syd for Veteveien og ca 80 til 100m vestover fra Vetejorde. Tufta er synlig i dag.