Klerud-3
Hans Theodor Klerud Deling av Matrikkelgården Guldberg. Gnr. 29 i Eidsberg
Selv om det lar seg gjøre å følge eierene av Guldberg helt fra mellomalderen, er det lite eller ingenting vi får vite om brukerene på gården. Det er først i 1593 vi treffer Engebret Guldberg, og han var bruker så seint som i 1604.
En gang i 1680 åra kom det inn en ny bruker på Guldberg, men gården har neppe vært delt i to bruk så tidlig. Denne var Tor Olsen, bror av Ole Olsen på Tiljeskjør. Han brukte i alle tilfeller en del av Guldberg i 1687 og er muligens den samme Tor Guldberg som var på gården i 1696 og da ble oppgitt å ha vært på en Skjøllen (Skjolden i Askim) gård tidligere. Sannsynligheten taler også for at det var Tors sønn Hans Thoresen (eller Torersen) som i 1703 fikk byggseddel på halve Guldberg av Fattighuset i Oslo.
Da Simen Halvorsens kone døde i 1711, fikk Hans Torsen bykselbrev på den andre halvparten av gården av fattigforstander Fridrich Edvart, (som forøvrig var gift med Else Madsdtr. Tyrholmen fra Lekum.) Han kom deretter til å bruke hele Guldberg til sin død. Han opplevde også krigen i 1716 og mistet da matvarer og hester til en verdi av 13 riksdaler.
Omkring 1740 fikk Hans kjøpt den fjerdingen i Guldberg som var krongods og ble den første brukeren her i nyere tid som samtidig eide en part i gården. Av slekt i Eidsberg hadde han en søster Ingeborg på Vegarud. Da han oppgav gårdsbruket i 1741, ble Guldberg delt i to bruk for alvor. Det er mulig at det da hadde vært to brukere her i et års tid, det er trolig at delingen foregikk i et tidsrom på et års tid, men neppe lenger tilbake. De to brukerne fra 1741 vaar svogere. Hans Torsens sønn Tor fikk Øvre Guldberg (bruksnr. 2), mens dattera Ingeborg ble gårdskone på hovedbølet Nedre Guldberg (bruksnr. 1). Det fremgår ingen steder at det var bebyggelse før 1741 på Øvre Guldberg.
Min svigerfar (Gunnar helge Guldberg) fortalte på 1950-tallet ,at da matrikkelgården ble delt kunne Tor ta ut tømmer på området til sin søster og svoger. Den utskilte delen hadde mindre skog og av mindre god bonitet og sannsynligvis også mindre hogstmoden. (Om skogen på Øvre Guldberg heter det i 1802 at den var tilstrekkelig til gjerdefang og brensel, mens den i 1860 åra ikke ble holdt for tilstrekkelig til gårdens behov.) personlig ser jeg avtalen slik at Tor fikk tømmeret som en kompensasjon for å bygge opp egen gård. Hele området nedover Levabrød ble snauhogd sa svigerfar. Skogen dengang var ikke som idag. Det gikk med store mengder ved både til matlaging og brendselbåde sommer og vinter. Husa var kalde og trekkfulle,dette var før den elektriske tidsalder. De fleste steder var det tømmer og vedmangel.
Rundt 1740 var en periode hvor mange av de gamle matrikkel gårdene ble delt i to eller flere bruk. Slik ble det mulig for flest mulig å få til et utkomme. Så her i Indre Østfold ble det mange små gårder og plasser med forholdsvis lite utmark. Det var stadig et spørsmål etter brensel, og det ble beita hardt i utmarka. Spesielt geitene var harde i marka. Det var øppna landskap den gang, ikke gjengrodd som idag. Det var også i denne perioden at utvandringen startet, slik at tida var nok hard og strevsom for de fleste.
En liten pussig sak.
I 1900 begynte Anders Guldberg å bygge nytt fjøs. Grov ut full gjødselskjeller med gråsteinsmur i full høyde. Plutselig ombestemte han seg og fylte det hele igjen med stein og jord. Ville bli for mye fluer i fjøset med gjødsel kjeller mente han plutselig.
Jeg var nabo Med Even Bø i gamle dager. Han hadde vært med på denne jobben hos Anders, da han var i slekt med han. Dette fortalte han en sndags formiddag på Bergland. Sett på makan sa han, he,he,he.. mange år før jeg ble kjent på Guldberg. Tilfeldighetenes spill. Han var også med i delinga etter Anders død. Kom innom oss da han kom derifra og viste oss blant annet enn skoeske med lommeklokker som var blitt noe av hans del av arven. Blant annet en eggeklokke med kjedetrekk. Asta husker den klokka godt.
