Illegal våpentransport

Motstandsbevegelsen drev under krigen illegal våpentransport mellom Svenneby i Herland og gården Vete i Eidsberg. Våpnene ble her lagret i låven. På bildet under ser vi Erling Garseg bak til venstre, og Tor Østensvik foran til venstre under en slik transport. Våpnene ligger skjult i høylassene.

Foto utlånt av Martha Bjerke (Datter). Det er Erling selv som har skrevet teksten på bildet.

Nedenfor er et resyme som Erling og Tor Østensvik fortalte til Radio Østfold som hadde en sending i forbindelse med 50-års markeringen av frigjøringen. Dette er nedskrevet i "Haakon" - Historisk Tidskrift for Eidsberg Historielag- Nr. 1 2010 - Årgang 3. 

I mars 1945 fikk de i oppdrag av Karl Sekkelsten å transportere våpen fra Svenneby i Herland til Vethe i Eidsberg. Våpnene var båret frem til Svenneby etter et slipp i "fjella" av noen andre. Det ble sagt minst mulig og svært få kjente alle detaljer. Selv ikke familiene ble informert.Tor var nyforlovet og for ham var det derfor meget vanskelig å ikke kunne si noen ting.
Transporten foregikk med 2 hester og høyvogner. De måtte helst komme seg usett fra Eidsberg til Herland. På Svenneby lesset de våpnene på vognene. De kledde karmene med halm for å skjule lasten. Det var meget viktig at ikke børsepiper skulle fortelle hva som skjulte seg i lasten. Våpnene burde vært pakket i papirsekker for å holde dem samlet. Høyvogner med jernhjul rister veldig og ting kan forflytte seg underveis. Men dette hadde de ikke tenkt på. 

Mennene syntes at damene som eide Svenneby var kaldblodige. De ba dem inn på kaffe og mat. Muligens skjønte de ikke hva som ville ha hendt dem om tyskerene hadde oppdaget dette. De ble også en smule dramatisk på Svenneby da to tyskere kom som ikke var blitt oppdaget. Harry Jensegg som var formann for våpenhåndteringen i Herland, satt bak dørstokken til vognskjulet og kikket på ei rifle da tyskerene kom. Men kameratene så at han fikk gjemt den unna i tide. Heldigvis var tyskerene bare ute i fredelig ærend for å kjøpe egg.
Etter at tyskerene var dratt lesset de opp og dro ivei. Transporten så ut som to halmlass som kunne ha vært kjøpt på Hallingtorp, der det hadde vært auksjon dagen før. Transporten var heller ikke helt overlatt til tilfeldighetene. Det var utkommandert ordonanser langs veien som skulle varsle transporten hvis noe skjedde. Steinar Sønstegård hadde lagt treningsturen med traverhesten rundt i Mysen for å holde utkikk. Mange patruljerte på sykkel og folk holdt utkikk fra husene sine. Alle skulle komme transporten imøte hvis de oppdaget noen som kunne være ute etter dem. 

Det mest kritiske var når de kom til Høyendal. Der stod Karl Sekkelsten og pratet med en i butikkdøra, som absolutt ikke burde få snusen i hva som foregikk. Det var Aksel Høie som var ordfører i bygda og tyskervennlig. Men det skjedde heldigvis ingenting. Han hadde bare nevnt noe om at Erling Garseg sikkert hadde fått for lite for. Høie bodde selv på nabogården til Vethe, der våpenlageret var. Men han fikk aldri mistanke om at det foregikk noe i nabolaget.
Det var litt rart at ingen fikk mistanke om lasten, for det var tydelig at hestene dro på mye mer enn det to høylass skulle tilsi. Hestene lå langflate opp bakkene med lasten. Men det var visst bare kjørekarene som merket det. I den siste bakken opp til Vethe ble den ene hesten så sliten at de måtte bruke to hester med line. Da var det godt at ordføreren ikke kom. Men lettelsen var stor da transporten av omlag 60 geværer og ammunisjon var over og endte godt.