Borgen

Borgen på Valdisholm

Det er her klippet og limt litt i fra historien om borgen på Valdisholm

Valdisholm er en holme i Glomma rett nedenfor Nordeng.Den tilhører Lindhol. Borgen kom til under borgerkrigene på 1200-tallet som en del av et større forvarssystem. Det var kong Håkon Håkonsson (som ble født på Folkenborg i Eidsberg) som befestet holmen, og fra 1225 holdt Arnbjørn Jonsson til som en av kongens viktigste støttespillere. Hertug Skule inntok borgen etter Arnbjørn Jonssons død i 1240. Videre nevnes borgen som et statlig fengsel i 1273 fra kong Magnus Lagabøtes Hirdskrå, og tok i mot drapsmenn fra deler av Borgarsyssel. 


I 1346 nevnes Valdishom borg for siste gang, under navnet Walletsøhus. Etter dette mistet borgen sin betydning og funn av kull og aske på holmen vitner om at borgen mest sannsynlig ble brent ned. Gjennom Anders Sørensen Vedels oversettelse av Saxos Dannmarkskrønike, fra 1575, kan man få vite at borgen lå i ruiner. 

Den driftige teologen Jacob Nikolaj Wilse, som var sogneprest i Eidsberg kirke fra 1785-1801 forteller om murrester, lagt i kalk, av gråstein og tegl. Peter Blix førte arkeologiske undersøkelser på holmen i 1896 og fant spor etter en seks-eller sjukantet ringmur, innenfor ringmuren ble det videre funnet spor etter et hovedtårn i tillegg til andre mindre bygninger. Etter Blix' undersøkelser ble det som var igjen av ruiner, delvis dekket til igjen. 

På Tigelstø (Teglstø?) på Skiptvetsiden av fastlandet ble det i 1929 funnet rester etter et teglbrenneri med tre ovner hvor de produserte teglsteinene som ble brukt på Valdisholm. Dette er det fortalt mer om under menyvalget Plasser/Skiptvet siden, men nedenfor vises en illustrasjon av ovnen basert på utgraving.

 

I 1934 ble det foretatt en nyregistrering av borgen av Gerhard Fischer, etter dette har lite skjedd. Men i de siste årene har det blitt satt i gang prosjekter for å prøve å fjerne noe vegetasjonen som er med på å bryte ned ruinene. Et tiltak har blant annet vært å la to geiter beite holmen. 


Arnbjørn Jonsson:
Fødselsåret og fødestaden er usikre; han var kanskje fødd i 1170-åra; Død våren 1240 på Valdinsholmen i Eidsberg. Baglar- og seinare birkebeinarhøvding, syslemann og lendmann. 

Arnbjørn Jonsson står fram som ein av dei fremste militære leiarane i Noreg i første halvdelen av 1200-talet. Han høyrde først til baglarflokken, men vart seinare ein trufast rådgivar for Håkon Håkonsson. 

Vår kunnskap om Arnbjørn Jonsson byggjer på to norrøne samtidssoger: Baglarsoger og Håkon Håkonssons saga. Vi veit ikkje når Arnbjørn var fødd, men Håkon Håkonssons saga opplyser at han var “mykje tilårskommen” da han døydde; ut frå dette har det vore gissa på at han var fødd i 1170-åra. Like frå vi første gong møter Arnbjørn i sagaen (1204), og fram til han døydde, er det som militær sveithøvding han først og fremst opptrer. Han deltok desse åra i dei aller fleste kampane som vert skildra i dei to sogene, oftast fremst i striden med leiaransvar. Han vart dermed ei sterk støtte for dei kongane han tente: først baglarkongane Erling Steinvegg (til 1207) og Filippus Simonsson (til 1217), og deretter Håkon Håkonsson. I 1208 var han med i Kvitsøy i Ryfylke da det vart slutta fred mellom baglarane og birkebeinarane. Truleg sat han alt da med Borgarsysla, eller han fekk den som resultat av riksdelinga mellom partane. 

Da baglarkongen Filippus døydde sommaren 1217, og baglarane året etter gav opp flokksnamnet, gjekk Arnbjørn i teneste hos den nye rikskongen Håkon Håkonsson. Dei første åra stod han saman med Skule Bårdsson, den seinare svigerfaren til kongen, i kampane mot opprørsflokkane på Austlandet, men det utvikla seg snøgt eit skarpt motsetningsforhold mellom dei to. Arnbjørn heldt halve Borgarsysla av Skule, som på si side gjerne ville leggje sin riksdel permanent til austlandsområdet. Dette motarbeidde Arnbjørn aktivt overfor kongen, og ved den endelege riksdelingsavtalen mellom Håkon og Skule jarl 1223 vart da også jarlens riksdel lagt til det nordafjelske. 

Arnbjørn vart tidleg trekt inn i rådgivarkrinsen kring kong Håkon. Først og fremst galdt det militær rådgiving, men han fekk også oppgåver i hirdjurisdiksjonen, og han gav råd om kongens giftarmål. Seinast 1221 vart han utnemnd til lendmann, og han vart alltid nemnt først når lendmenn og syslemenn frå Vika skulle reknast opp. 

Som syslemann i Borgarsysla hadde Arnbjørn sin residens på Valdinsholmen i nedre Glomma, truleg alt frå 1208. Her bygde han eit borganlegg, venteleg før han gjekk i kong Håkons teneste. Denne borga spela ei viktig rolle i kampane mot ribbungane, og var siste gongen i kamp under Skules opprør 1239–40. Ifølgje Håkons saga røva Skule Valdinsholmen våren 1240. Anlegget vart ytterlegare bygd ut av kong Håkon, og borgruinane er ennå synlege. 

Forholdet mellom konge og jarl vart dårlegare utover i 1230-åra, og striden mellom Skule og Arnbjørn blussa opp att. Skule ønskte på ny fotfeste i austlandsområdet, noko kongen gjekk med på som ei mellombels ordning 1235. Jarlen sette sine menn i ein tredel av syslene, deriblant to i Arnbjørns Borgarsysla. Arnbjørn nekta først å akseptere dette, og det kom til eit dramatisk møte på tinget ved Eidsberg kyrkje 1236. Den åpenberre faren for militær konfrontasjon gleid over, men det vart snart tydeleg at det gjekk mot eit endeleg oppgjer mellom kongen og svigerfaren. 

Etter at Skule i november 1239 tok kongsnamn og reiste opprørsfana mot kong Håkon, fekk Arnbjørn i oppdrag å forsvare Vika og Opplanda saman med den nyutnemnde jarlen Knut Håkonsson, som Arnbjørn sjølv hadde gitt jarlsnamn. I spissen for birkebeinarhæren møtte dei to aldrande krigarane Skule og hans menn til eit stort slag på garden Låke i Nannestad i mars 1240, og leid eit alvorleg og forsmedeleg nederlag. Stutt tid etter døydde Arnbjørn, og Håkons saga gir han dette ettermælet: “alle var samde om at på den tida var ingen lendmann i Noreg så framifrå som han”. 

Både Baglarsoger og Håkons saga skildrar han som den djerve, standhaftige og sjølvstendige krigarhøvdingen – nærmast ein idealtype for sin profesjon. I Håkons saga framstår han dessutan som sjølve inkarnasjonen av dei som lojalt la baglarfortida bak seg og utan svik slutta opp om den kongeætta dei tidlegare hadde bekjempa. Meir enn noko anna er det dette konsekvent gjennomførte perspektivet som gir dimensjonar til sagaskildringa av hans liv. 

Dette stoffet er hentet fra; 
http://no.wikipedia.org/wiki/Valdisholm_borg
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Arnbj%C3%B8rn_Jonsson/utdypning


Bjørne brødrene:
Valdisholm har også en historie i tidligere tider. Men dette er ikke godt dokumentert. Sagnet om Bjørne brødrene er tidfestet til år 375 e. Kr. og forteller om 12 brødrene som hadde sitt tilholdsted på øya og bygde en borg der. Dette hører vi først om i J.N. Wilses topografiske beskrivelse av Eidsberg og han har en henvisning til Suhms Danmark Historie.

Det var 12 brødre, alle med navn på -bjørn, Gerbjørn,Gunnbjørn,Arnbjørn, osv. De var noen ordenlige røvere som plyndret og herjet vilt omkring. Blant annet kriget de mot danskekongene Halfdan og Friedleif som også var brødre.. Men borgen var sterk, og først da Friedleif fikk gjennomført en dristig krigslist, greide de å beseire dem, og elleve av de tolv brødrene ble drept.

Dette sagnet var utgangspunktet for Eidsbergs kommunevåpen.