Høie Skole

Dette stoffet er blant annet hentet fra tidskriftet: Haakon Nr. 1. 2009 i en artikkel av av Gudrun Minda Sandem.

Høie skole lå midt i Høiefjerdingen, ca 800 meter nord for Rudskrysset.Tomten som opprinnelig tilhørte Sjeggerud, ble kjøpt i 1864, og skolen reist like etterpå.

I omkring 50 år var skolebygningen en e-etasjes rød bygning og så ut som et våningshus. Den var tømret på en tykk gråsteinsmur og sydd utvendig. Skolen hadde da et stort klasserom, en leilighet for en famile og et rom til læreren..

I tiden omkring 1913 var det så mange barn i kretsen at det var behov for større plass. Den ble da påbygget med en etasje av Karl Nordeng. Wohl på Torkildsrud var arkitekt. Den hadde da to klasserrom og to leiligheter. På loftet ble det innredet sløydsal for skolens gutter.

Når en gikk inn i skolebygningen, komm en inn i en romslig gang. Her var det skifer fliser på gulvet, lys malt panel og knagger langs veggene for å henge fra seg klærne. Opp i annen etasje gikk en svingtrapp med dreid forseggjort rekkverk. Første etasje inneholdt klasserom for storskolen (4-7 klasse), lærerrom og en leilighet. I annen etasje holdt småskolen til (1-3 klasse), samt også en leilighet og trapp opp til loftet med sløydsalen. Klasseromene var stort sett like med malte, brune tregulv. Malte panelvegger og malt hvit panel i taket. Klasserommet i første etasje var holdt i lys oker, mens annen etasje var lysegul. På veggene hang innrammede bilder, diplomer og vandreskjold. I storskolens rom stod dessuten et harmonium (orgel som drives av pedaler). Oppvarmingen forgikk med vedovner.Klasserommene hadde doble, koblede pulter i  to rekker. I første etasje var pultene og kateteret malt og lasert slik at det liknet årringer i treet. I annen etasje var pultene og kateteret lyse grønne. Skolebygningen var i brukt som skole frem til 1960. Etterpå ble den brukt til forsamlingslokale, stemmelokale og i annen etasje, lagerplass for Heimevernets kontormateriell.. Etter 1967 var den i privat eie helt til 2005 da Eidsberg og Oslo brannvesen stod for en kontrollert nedbrenning.

Så lenge det var skole her ble det aldri lagt inn klosett. I skolens barndom stakk barna til skogs eller bak et tre når de måtte. Senere ble det bygget utedo. På eiendommen stod det også et uthus med to vedskjul, ett til skolen og ett til privat. I tillegg var det vaskerom med vedfyrt bryggepanne og et dyrerom. I annet lite hus inneholdt jordkjeller murt av steinblokker

Det var alltid god disiplin på skolen og elevene hadde respekt for lærerne, men miljøet var kameratslig og fritt. I friminuttene lekte elevene sisten, gjemsel og siste par ut, tredjemann i vind, ring leker og mye mer. Friidrett og håndball var også populært. Jentene kastet veggball og guttene spilte fotball. Erting og mobbing forekom sjelden. I vinterhalvåret ble skiene flittig brukt. Terreng og bakker var det nok av, og mange brukte også ski for å komme seg på skolen om vinteren. Noen hadde opptil 2-3 kilometer å gå til skolen. Det ble bygget hoppbakke rett bak skolen under lærer Krogs ledelse i 1939. Og det er ganske mange fra Høiekroken som forteller at de har hoppet her. Blant annet Marta Bjerke. Det var fullt mulig å hoppe opp til 17 meter i bakken. Skøyter var også i bruk. Og det ble arrangert turer til dammen ved Torkildsrud. Enkelte ganger svulmet bekken i bunnen av bakken på skoletomta, så det ble skøyteis der også. Sparkstøtinger og kjelker ble koblet sammen i et langt tog i bakken nord for skolen. Så bar det utfor. Biler og annen trafikk var det lite av, så det gikk fint. Var det riktig fint føre, så begynte de ved Fjellbu, hele veien forbi Ruds krysset og ned i bunnen av bakken ved Ås.Av arrangementer forøvrig på skolen kan nevnes juletrefester, 17-mai tog frem og tilbake til kirken, hopprenn, natt orientering og skirenn.