Kraftstasjonen
Stoffet her er blant annet hentet fra Boka:
Kraftkilden Glommas løp mellom Øyeren og Vamma (Valdisholm) og landet omkring.
Forfattet av Geir-Otto Johansen. I tillegg er noe fra eget hode etter min oppvekst i "Svenskebyen"
.........Glomma før Kraftstasjon
Før kraftsjonen ble bygget og demmet opp elven, var det en stri strekning med flere fossefall mellom Kykkelsrud og Vamma. Disse var:
- Ærterisfoss
- Alvimfoss
- Vrangfoss
- Øvre Helifoss
- Nedre Helifoss
- Skabbefoss
- Trosvikfoss
- Vammafoss
Totalt utgjorde disse en fallhøyde på ca. 27 meter og var en strekning som skapte mye problemer for fløterne.
-Ærterisfossen
Det er ikke så mye kjent om denne annet at det var et stryk mellom Tobakksøyene nedenfor Kykkelsrud og Vrangfossen.
-Alvimfossen
Denne lå like nedenfor gården Alvim i Spydeberg og hadde i 1897 et fall på ca. 2.10 meter ved normal vannføring.
-Vrangfossen
Vrangfossen var tidligere den lengste fossen i Glomma mellom Øyeren og Sarpsborg på 1255 meter og hadde 6 fall.Den er også den eneste som er synlig idag etter byggingen av Vamma kraftstasjon. Den hadde ei vik på Spydeberg sida hvor det satte seg fast mye tømmer, og mye ble også slått i stykker av steinene i fossen.
Total hadde denne et fall på 13 meter ved normal vannføring og var kjent som en god fiskeplass.I dag er det bare et lite fall igjen, men strømmen er fremdeles lumsk og det har druknet folk i kano som har prøvd seg ned strømmen. Det er også en meget sterk fossedur herfra ved høy vannføring.På nedsiden av fossen starter Engerbukta. Hit dro vi i ungdomstiden for å fiske gjedde, da bukta var kjent for oss ungene som en bra gjeddeplass. I dag er dette starten på Vammasjøen som er resultatet av oppdemmingen, og går derfor helt ned til demningen. I gamle dager lå en fløterhytte like ved Vrangentangen her. Denne er nå revet. I 1803 ble det lagt lense over innløpet til Engerbukta for å hindre tømmeret og gå inn her.På Spydeberg siden ligger Helioboplassen som er en steinalderboplass. Det antas at havet gikk helt inn hit en gang i tiden. Masse gamle steinalder redskaper fra Nøstvedt tiden er funnet i området.
-Skabbefossen
Denne hadde i 1897 et fall på 3,1 meter. Men det er lite kjent om denne. På Askim siden lå det ei stue som ble kalt Skabben.
-Trosvigfossen
Denne lå 500 hundre meter før Vammafossen og var ca 3 meter høy i 1897. Dette var den fossen som forårsaket flest problemer for tømmerfløtingen, da fossen bøyde av elva rettvinklet og tømmeret ble drevet av inn i ei bakevje i Trosvigbukta. Det ble utført en rekke arbeider her i 1868 og 1869 og også senere for å utbedre forholdene
-Vammafossen
Foto: Askim Historielag
Vammafossen het opprinnelig Vambr som betyr mage eller vom.Her sees et bildet av den ved lav vannstand. Flere bilder kan du se her.
Den lå like ovenfor demningen idag og hadde ca. 4,5 meter fall. Den lå på Øvre Salseng's grunn. På Skiptvet siden lå det et mindre møllebruk og inntaket her skapte store problemer for fløtingen. I 1891 ble bruket kjøpt av fløterforeningen og revet. I tillegg ble en rekke sammenhengene skjær midt i elven sprengt bort og elveleiet rensket opp. Det er her en historie om "Vammasteinen" i Glomma som var et grensemerke mellom Askim og Skiptvet. Det er nok den på bildet over. Etter sprengingsarbeidene ble grenseskillet mer uklart, og dette førte til strid mellom Askim og Skiptvet da grensen hadde betydning for skattleggingen av kraftstasjonen mellom de to kommunene. Men etter at dammen var ferdig i 1915 var dette godt gjemt i dypet og alle fosser bortsett fra Vrangen forsvunnet. Vi fikk det som kalles "Vammasjøen". Her badet vi mye i ungdomsårene like på oversiden av demningen. Det var flotte lenser å gå ut på og vi bygde stupetårn. Dette er vist på et gammelt bilde i fra 1960. Vammabrua ble åpnet i 1962. Før det hadde man vært nødt til å kjøre om Spydeberg
.........Byggeperioden
I 1900 ble strandlinjen mot Vammafossen frasolgt Salseng gård til Aktieselskapet Vamma Fossecompagni. I tillegg til kjøpesummen fikk gårdeier tilgang til 4 hestekrefter elektrisk strøm. Det var den kjente Sam Eide som rundt århundreskiftet hadde funnet ut at fossene nedenfor Kykkelsrud kunne utnyttes. Ole Nordeng hadde da allerede bodd på Nordeng noen år, og var sikkert påvirket av det som skjedde her, da dette var stort for den industrialiserte utviklingen i tiden. Våren 1903 kom Vamma Fossecompagni inn i firmaregisteret. Fra dette tidspunktet begynte firmaet å kjøpe opp fallrettighetene i fossene mellom Vamma og Kykkelsrud, og i 1907 begynte arbeider med damfester på begge sider av Glomma. Det ble også planlagt jernbanetrase til Askim, da man trengte dette for å frakte tungt utstyr i forbindelse med utbyggingen. 200 mål grunn ble kjøpt fra Skjørten, Salseng og Vammeli. Det var like før man fikk Norsk Hydro her. Men slik gikk det som man vet ikke. I 1912 ble rettighetene solgt til Hafslund og 12 mars 1915 ble demningen satt under trykk med to generatorer.
Foto: Askim Historielag
I byggeperioden etablerte "Svenskebyen" seg. Dette var bosted for noen svenske arbeidsfolk i byggeperioden, derav navnet. Disse har tråkket stien som går over Dallerud, mot Fosser og over dalen opp til jernbanetraseen. Senere fikk arbeidsfolk i Vamma kjøpe disse husene, og jeg selv har også bodd i et av de. Kjente navn som jobbet i Vamma fra denne tiden og bodde her er Knut Amundsen, Leif Hansen, Torleif Borger, Martiniussen, og Martin Karlsrud som var min nabo. Han var forøvrig en av de siste lokførerne på jernbanetraseen.
Foto: Askim Historielag
.........Resultatet
Demningen er en 280 meter lang betongdam tvers over elveløpet. Det er i ettertid sprengt ut flere løsninger på det som kalles "tømmerrenna", der tømmeret ble sendt utfor etter å ha vært samlet opp på oversiden. Dammen er oppført på fast fjell og har en høyde på 59 meter over havet. Gjennom flomløpet kan det slippes inntil 4350 kubikkmeter vann i sekundet. Dammen påvirket faktisk også ytelsen til Kykkelsrud pga. oppdemningen. Stasjonen har blitt modernisert i ettertid, og den er nå fjernstyrt fra Hafslund i Sarpsborg, slik at det er ikke arbeidsfolk i stasjonen lenger.
.........Administrasjonen og bygningene
I bakgrunnen på bildet sees "Skrenten" som var administrasjonsbygg både under utbyggingen og senere.Den ble bygget i 1911. Her ble det oppbevart en stor safe i kjelleren som inneholdt lønninger til arbeiderene. Huset har også en meget karakteristisk "svalgang". Dette er en åpen gang i 2. etasje på baksiden. Slike er det ikke mange av.
Etter å ha gått ned trappen til stasjonen kom man inn i et rom med en ekspedisjonsluke. Her satt Ruth Moseby i mange år. Hun var også min søndagskolelærer ved søndagskolen i Vamma. Oppe i åsen til venstre fant vi som guttunger en gammel barhytte, som virket som en militær vaktpost. Den var sannsynligvis satt opp av tyskerene under krigen.
Selve "Vammabyen" ble bygd opp av Hafslund for å huse sine arbeidsfolk. Hele administrasjonen holdt til her. Det var både direktør boliger og hus for arbeidsfolk. Kjente folk fra toppskiktet var Didriksen og Lund, som bodde i meget representative hus. Disse står den dag idag. I 1914 fantes det også 3 landhandlerier her. Den gamle butikken i Vamma drevet av Arve Åmodt var velkjent. "Toverudbutikken" er også kjent. Her ryktes det om ulovlig spritsalg i gamle dager. De svenske rallarne skulle vel ha noe å finne på i helgene. Men hvor den siste var kan jeg ikke finne ut av. I 1970 gav Åmodt opp butikk driften og begynte på Felleskjøpsutsalget i Askim. Husker foresten godt en historie fra den tiden.
"Dunder Nils" var en kjent person som bodde i ei hytte ute i svingen ved Gullåsen her i Eidsberg. Han pleide å ha sine turer til butikken for å kjøpe øl. Men på slutten ble han noe skranten. Han fikk derfor oss ungene til å hjelpe seg med dette. Dette ble selvfølgelig utnyttet av oss, da vi senere møtte opp i butikken for å kjøpe øl til Dunder Nils, uten at han hadde bestilt noe. Dette ble selvfølgelig oppdaget, og skapte noe furore i distriktet.
Av andre bygninger som er velkjente er "Skjørtenhytta". Denne har sitt navn etter en gammel husmannsplass som lå på stedet og ble ryddet på 1600-tallet. I 1907 ble plassen solgt til Vamma Fossecompagni for 2000 kr., og de bygde i 1914 et stort representasjonshus på plassen. Den ble bebodd av direktør Irgens fram til 1927. Fra min tid husker jeg at familien Dal bodde der og ivaretok en vaktmesterfunksjon på stedet for Hafslund. Einar Dal er sønn i denne familien. Stedet ble brukt til representasjon inntil Bjørge Granli kjøpte det i 1997.
"Toppen" ovenfor Skjørtenhytta var verkstedområdet for Hafslund og arbeidene på Kraftstasjonen. Her hadde de snekkerverksted og mekaniske verksted + mye mer. Paulsen var lastebil sjaføren for Vamma, mens Olaf Nordeng hadde en tilsvarende funksjon for Kykkelsrud.Mest av alt husker jeg når arbeidsfolket hadde ferie og skulle til Bussevika, ble de satt på benker bak på lasteplanet på disse bilene og kjørt til "feriekolonien".
Togstallen ligger også her på Toppen.Vamma og Kykkelsrud hadde samtrafikk, men loket var stasjonert i Vamma den siste tiden. Banen var 4.6km lang og var ferdig frem til Toppen i 1910.Det ble da brukt en heisebane ned til Kraftstasjonen.Senere ble banen forlenget med traseen forbi Skjørtenhytta og ned til stasjonen. Helningen her er faktisk større enn på Flomsbanen.Banen ble brukt helt til senhøsten 1961, men det var i mest i forbindelse med de store utbygningene/utskiftningene den gjorde nytte for seg. Lokomotivet het Maur, men ble komdemnert i 1959 pga. slitasje. NSB's skiftetraktor SKD 214 ble brukt den siste tiden. I dag er det bare turveier igjen av de gamle traseene.
